Ansvarlige for sesjonen
- Simon Ballestad (alumn, master i Offentlig administrasjon og styring, OsloMet)
- Thomas Berman (SoCentral/Pådriv)
- Trond Vedeld (NIBR, OsloMet)
- Hege Hofstad (NIBR, OsloMet)
Program
| Velkommen | Thomas Berman |
| Klimaomstillingsledelse | Hege Hofstad |
| Klimaomstilling og polysentrisk styring i Osloregionen | Trond Vedeld |
| Pådrivmodellen som styringsinfrastruktur | Thomas Berman |
| Midlertidighet som virkemiddel | Simon Ballestad |
| «Utvidet urbanisme» | Kai Reaver |
| Diskusjon | Alle |
Om sesjonen
I den globale diskursen har klimatransformasjon vokst fram som et nøkkelbegrep og en visjon for ønsket samfunnsendring som sikrer dyp avkarbonisering og klimaomstilling, klimatilpasning og klimarettferdighet. Begrepet åpner for ulike tolkninger av hvordan globale og lokale klimaendringer kan adresseres. Dypest sett innebærer klimatransformasjon ‘rask og grunnleggende sosial endring’, forstått som en systemendring – dvs. endringer i strukturen til sosiale, tekniske, politiske, økonomiske og institusjonelle systemer. Det impliserer endring i styring, verdier og atferd på alle nivåer og på tvers av institusjoner og aktører. Slik systemendring vil således kreve bidrag fra et bredt sett av aktører og stiller nye krav til ledelse og styring.
Samskaping som styrings- og ledelsesform reiser imidlertid en hel rekke spørsmål av interesse for fagfolk i kommuner og organisasjoner, sivilsamfunnsaktører, og for ulike fagdisipliner som samfunnsgeografi, sosiologi, planlegging og statsvitenskap. Samskapingsplattformers rolle som bidragsyter i klimatransformasjonsprosesser er relevant både i et steds- og demokratiperspektiv. Samskaping mellom lokale aktører kan utløse handling og frambringe løsninger som ellers ikke ville ha kommet fram. Samtidig er samskapingsplattformers rolle i styringssystemet uavklart og kan utfordre kommunens tradisjonelle myndighetsrolle.
Denne sesjonen inviterer til diskusjon av samskaping og samskapingsplattformers rolle i urban klimatransformasjon. Utgangspunktet er den økte vektleggingen av samskaping som styringsform når målet er å løse komplekse, uregjerlige problemer der en er avhengig av bidrag fra ulike offentlige og private aktører.
Sesjonen åpner for både empiriske og teoretiske bidrag, og spør: Hvilke synergier og utfordringer oppstår i skjæringspunktet mellom kommunen og samstyringsplattformer?
- Synes samskaping å bidra til bedre og mer effektiv bytransformasjon?
- Hvordan kan samskapingsplattformer bidra til offentlig verdi i form av midlertidighet?
- • I hvilken grad og på hvilke måter utfordrer samskaping demokratiske verdier?
- Hvordan er og bør samskapingsplattformer designes?
- Hvilke inklusjons- og eksklusjonsmekanismer finnes?
- Hvordan fungerer samskapingsplattformer som mellomromsaktør i byutviklingen?
- Hva kjennetegner samskapende lederskap og hvilke utfordringer og muligheter finnes for utøvelse av slikt lederskap?
- Hvor finner samskaping sted, hvilke former tar den, og hvem deltar?