Ansvarlig for sesjonen
- Bengt M. Carlson, plankontoret Nomad
Abstracts
Program
Innledning
Bengt M. S. Carlson, byplanlegger og daglig leder i Nomad
Det spøker i kulturhusene – en klarsynt og kritisk analyse
Alf Jørgen Schnell, samfunnsgeograf, medstifter av Kritisk bynettverk og medlem av Reduser husleia!
Subtil motstand – lufta er fri for alle
Jon Benjamin Tallerås, Kunstner
I møte med portemoneen – Deichman på Stovnersenteret
Eli Sætre Follerås, Seksjonsleder ved Deichman, Stovner bibliotek
Akerselva Kulturkulvert: et felles, ikke-tilgengelig rom
Jonas Vesterhus, Konsept- og forretningsutvikler
Din nærbutikk – kooperativ, aksjesameie og møteplass
Maren Saedi, Kjøpmann og kostymedesigner
Transformasjonsparadoks: Kan strengere grad av vern resultere i åpnere form for utvikling?
Vignir Freyr Helgason, arkitekt og seniorrådgiver hos Riksantikvaren og jobber i Samfunnsavdelingen, i Seksjon for arealplanlegging og miljø.
Om sesjonen
Tittelen på denne sesjonen er lånt fra en utstilling med samme navn, som var å se på Kunstnernes hus fra februar til april i 2018. «Utstillingen tok for seg samspillet mellom kunst, arkitektur, byrom og byens befolkning […]».
I denne sesjonen ønsker vi å undersøke eierskap og bruk av byens felles tilgjengelige goder. Skillet mellom privat/offentlig i fysisk planlegging og arkitektur er gjerne tydelig definert. Men hva i byen er felles eid i dag, og hva er det som ikke lenger anses å være felles for byens «vi»? Hva blir regulert inn som fellesskapsløsninger og hva skjermes fra offentligheten og regnes i dag som en privat gode?
Innen arkitektur og byplanlegging er det også interessant å diskutere hvilke fellesskapsløsninger som fortsatt står i hevd, og hvordan eierskapet til disse utøves og forvaltes.
Sesjonen kan både romme et historisk perspektiv, men også vise til eksempler på hvordan dette har vært i endring, da også i lys av korona-pandemien. Dette er en generell tematikk, som er like aktuell lokalt som internasjonalt. Målet med sesjonen vil være å se historiske endringer av felles eierskap og bruk av byen.
Koronakrisen har satt våre bygde omgivelser på prøve, og re-aktualisert problemstillinger som alltid har eksistert. Klasseforskjeller i samfunnet og underliggende utfordringer kommer enda tydeligere frem. Selv om alle har gjennomgått en radikal endring i hverdagen, er det særlig de sårbare gruppene i samfunnet som har blitt, og er hardest rammet. Å ikke være koblet på omverden i tilstrekkelig grad, er et aspekt som kan være interessant å se i lys av de felles eide.
Vi vil i denne sesjonen tilnærme oss en forståelse av det felles eide, og hvilke strukturelle endringer som har foregått i byutviklingen.