Arkitektur som verktøy i krisen

I anledning VI350, Larviks byjubileum 2021, har 20 studenter og faglærere fra læringsmiljøet Making is Thinking / faggruppe FORM ved Fakultet for arkitektur og design, NTNU, skapt et midlertidig hageanlegg med en stor stillaskonstruksjon kalt «Akselerator» ved Herregården i Larvik. I dag er området preget av forlatte bygninger og en tom asfaltplass, som tidligere var skolegården til Gamle Mesterfjellet skole.

Prosjektet er en kraftig arkitektonisk fortolkning av Norges første og største barokke hageanlegg som opprinnelig lå der på1600-tallet. Et viktig aspekt er utsiktspunktet i den femten meter høye konstruksjonen hvor man visuelt kan få et inntrykk av den opprinnelige aksen mot Larviksfjorden.

Navnet «Akselerator» henspiller både på den barokke hageplanens akse mot fjorden, samt et ønske om å rette oppmerksomheten mot dette aktuelle området. Gjennom å skape noe konkret, som folk kan ta i bruk, kan det få fart i diskusjonen om stedets framtid, skape engasjement og ikke minst trigge relevante innvendinger. Prosjektet er et eksempel på midlertidighet som strategi i byutviklingen og skal både formidle noe om det som var og samtidig gi en pekepinn på hva som muligens kan komme. Gjennom utstillingsperioden blir det registrert hvordan folk tar området i bruk og det innhentes tilbakemeldinger fra de befolkningen. Dette vil gi verdifull innsikt til den videre utviklingen av området, til forskningen på feltet samt ha overføringsverdi til andre tilsvarende prosesser.

Anlegget er planlagt og bygget av studentene og faglærerne i samarbeid med Larvik kommune og Vestfoldmuseene. Dette store samskapningsprosjektet involverer blant annet barnehager, skoler, bondekvinnelag, hagelag, fengslene i området, aktører fra næringslivet, landbruksnæringen, kunstnere, frivillige lag og foreninger. Disse har bidratt med planter de har sådd og stelt gjennom våren.

Prosjektet er støttet av Sparebank stiftelsen, KORO og Larvik kommune

For å utvikle gode nabolag er det nødvendig å forstå hvilke fellesskap som kan oppstå innenfor et område, og forstå hvordan fysisk utforming av bygg og byplan kan skape gode vekstvilkår for fellesskap og tilhørighet.

For å kunne leve godt på mindre plass, med alle behov dekket, vil det være nødvendig å legge til rette for mer deling av hverdagsfunksjoner. Deling forutsetter tillit og en form for felleskap. Derfor er det viktig å forstå hva slags type fellesskap den fysiske strukturen man etablerer, legger til rette for. Vi kaller det naboskapshierarkier.

Nabolag på sitt beste gir høyere livskvalitet gjennom fellesskap, trygghet, hvile og utfoldelse. Vi har i sommer gjort feltarbeid i bydelene Gamlebyen, Ensjø, Nydalen og Homansbyen i Oslo for å finne ut av hvilke fysiske strukturer i de bygde omgivelsene som bidrar til disse tingene.

Resultatet er syv ingredienser for godt utformede nabolag som vi oppfordrer byutviklere til å bruke. Disse er:

1. Tidsdybde. Dette gjør oss til en del av noe større og det gir identitet, sjel og variasjon i omgivelsene. Forenklet sagt oppnås dette gjennom å bevare og transformer så mye som mulig.
2. Lokalt engasjement. Forstå hva som allerede fungerer i et nabolag, og spill på lag med lokale organisasjoner og ildsjeler under planleggingen av utbygging. Stimulér beboerne til i fellesskap å finne løsninger og videreutvikle omgivelsene.
3. Rekkehusblokk. Hver leilighet i førsteetasje i blokka får sin egen inngang med buffersone frem til fortau. Sammen med sokkel vil dette hindre sjenerende innsyn og gi mer eierskap og opphold utendørs, og dermed medføre en uanstrengt sosialisering av gaten.
4. Forstuer. En uformell sosial forlengelse av en institusjon, hvor man lettere kan innlede eller videreutvikle relasjoner.
5. Utelek. Kunst, intergenerasjonelle aktivitetsparker med særpreg, attraktive langbord, bålpanner i lune lommer. Bring hverdagsaktiviteten ut.
6. Klynger. Konsentrer ulike aktiviteter sammen slik at de spiller hverandre gode og utgjør en helhet hvor det er spennende/godt å være.
7. Naturbant. Behold eller utvikle naturlignende naturområder som muliggjør tilbaketrekning og stressreduksjon; fyldig vekst i passasjer, og omgivelser som endrer seg dynamisk med værforandringer.

Gategartnerne på Møhlenpris – plantekassene i Welhavens gate.

I 2016 ble en aksjonsgruppe for å styrke utendørs sosiale møteplasser på Møhlenpris etablert. Inspirert av en aksjonsgruppe på Frogner som ble etablert MOT å fjerne parkeringsplasser til å etablere sykkelfelt gjennom bydelen, ville vi gjøre det samme, men med motsatt fortegn. Vi opplevde at kommunen hadde lite fokus på gatelegemet som annet enn arena for transport og parkering. Dette til tross for at statistikken viste at det var en klar overdekning av parkeringsplasser i bydelen, og mangel på møte- og lekeplasser.

Møhlenpris er en bydel med klassisk kvartalstruktur etablert fra slutten av 1800-tallet og fram til 1950-tallet, med bygårder på 3-6 etasjer, og de fleste viktigste tjenestetilbud innen bydelen man trenger i hverdagen. Området har blitt veldig populært for barnefamilier de siste 10 årene. Samtidig har få egne terrasser eller hage, så gaterommet er en viktig arena for rekreasjon, møte og lek.

Få å få økt fokus på potensialet som gatene har som møteplass, etablerte vi beboere derfor en Nabolagshage i 2017, med 10-15 pallekarmer etablert rundt om i bydelen, noen steder integrert med benker, lekehus etc. Da kommunen i 2019 hostet opp penger til å få omgjort et viktig gatestrekk fra kjørevei til gatetun, så de til interessen for dyrkning som var her, og etablerte 7-8 større selvvannende plantekasser i tunet. med god jord og drenering.

Her har beboerne i dag ansvaret for å så, plante, luke, høste og vedlikeholde innholdet i kassene, organisert gjennom en FB-gruppe. Gata har totalt endra karakter og bruk, og er nå den viktigste sosiale arenaen i bydelen, som også gir forbipasserende en anledning (påfunn) til å stoppe opp, kikke, drøfte og smake på noe uventet, på vei hjem fra jobb, skole eller trening.

Hvordan kan arkitekturen skabe nye alliancer og fællesskaber mellem offentlige, private og civile aktører? Og hvordan kan det give merværdi til byens rum og mennesker?

NORD Architects har i flere byggerier og byudviklingsprojekter arbejdet med at sammentænke funktioner og relationer mellem forskellige aktører – og gået på tværs af traditionelle skel og sektorer for at styrke sundhedssektoren, læringsmiljøer og lokalmiljøer.

Center for Kræft & Sundhed i København var på flere måder et nybrud i dansk og international sundhedsarkitektur fordi kommunal sundhedsservice, privat kræftrådgivning og frivilliges indsats her blev forenet i et stærkt og sympatisk sundhedshus. Det er samtidig arkitektur, der i koncept, formgivning og materialer bringer patienten og deres pårørende i centrum for en professionel og nær behandling med vægt på arkitekturens helende virkning. Det er også en bygning, der bevidst er synliggjort i byens rum, for ikke at tabuisere sygdommen eller gemme en bestemt gruppe mennesker væk. Samtidig tilbyder Centeret funktioner og udendørs faciliteter som kan benyttes af andre brugere.

I demenslandsbyer som Alzheimer’s Village i Dax og Furuset Hageby i Oslo, handler det også om at skabe en større sammenhængskraft i samfundet og en større behandlingskraft for det enkelte menneske gennem arkitekturen. Det er eksempler på, at arkitekturen har en helende virkning på syge mennesker og kan bringe mennesker sammen i nye fællesskaber. Det kan være ved at integrere forskningsfaciliteter i demenslandsbyen eller etablere hverdagsaktiviteter som frisører og madmarkeder, der skaber forbindelser på tværs og øger både livskvalitet og livet i lokalsamfundet.

NORD Architects er optaget af arkitekturens potentialer til at skabe sameksistens (co-existence), altså at vi bor og lever side om side som forskellige mennesker med forskellige baggrunde og adfærdsmønstre. Vi er optaget af sambruk, hvor forskellige mennesker deler de samme funktioner og udnytter byens rom og kvadratmetre i nye brugsmønstre. Det kan sammen med nye alliancer mellem samfundets aktører være med til at nedbryde siloer og berige bygninger og byrum med mere livsværdi – i hverdagsrummet og på samfundsniveau.